En kald og regntung høstdag i 1889, nærmere bestemt onsdag 25. september, ble Lillesands nye kirke innviet. Denne høsten kan vi derfor feire 130 år.
I boken "En kirke for byen" som ble utgitt til kirkens 100 års jubileum kan vi lese hva Fædrelandsvennen skrev om den høytidlige innvielsen to dager senere.
Avisen skrev at en stor menneskemengde var tilstede til tross for det mindre gunstige været, deriblant mange tilreisende fra nabobyene og de omkringliggende sokn. Den kirkelige prosesjon som gikk ut fra kommunelokalet (Sparebanken) gjorde et særdeles høytidelig inntrykk. I spissen for prosesjonen bar en avdeling av prester i ornat (geistelig embetsdrakt) "kirkens hellige kar". Etter den vikarierende biskop (stiftsprost Johan M. Brun), og sokneprsten (Kobro) fulgte de øvrige tistedeværende proster og prester. Disse var prost Salevesen fra Hommedal, sokneprestene Barth fra Fjære, Gunnersen fra Grimstad, Bødker fra Tveit, Jensen fra Høvåg og N. Hauge fra Tromøya, samt res.kap. Piene fra Kristiansand. Deretter kom amtmannen og sorenskriveren i sine vakre, gammeldagse uniformer med gullbrodert kraver og oppslag, tosnutete hatter og hvite hansker. Etter dem kom kommunebestyrelsen in corpore (fulltallige), kirkens bygningskommisjon, skolens lærere og en del av byens øvrige borgere, alle i stiv galla. Mens klokkene ringte og orgelet spilte et stemningsfull tpreludium, skrev posesjonen langsomt fram over kirkegulvet mellom de tettpakkede benkeradene, opp til de reserverte plassene ved koret. Omkring 1.200 mennesker overvar denne seremonien.
På forhånd hadde biskopen bestemt at samle nr. 1 i Landstads salmebok "I Jesu Navn", skulle spilles som inngangssalme. Deretter sang menigheten nr. 398 "I Kristne, som bekjende Den Guds enbaarne Søn" og nr. 196 "Hvor stor er dog den Glæde, At man med Jesu maa i Hennens Tempel træde" Prost Salvesen prekte over Es. 6, 1-6. Et større kor var sammensatt for anledningen under lærer Florvaags ledelse. Det bestod av damer fra Lillesand. Koret sang blan annet et Amen-Halleluja" komponert av L.M. Lindeman. Fædrelandsvennens referent beskrev stykket som "henrivede" og utførelsen som "utmerket". Tradisjonen vil ha det til at kordeltakerne, kledd i hvite, tynne bluser, frister en så kald og fuktig tilværelse denne høstdagen at kraftig forkjølelse ble den høyst ubehagelige følgen for noen av dem.
Gudstjenesten ble avsluttet med et postludium fra orgelet, utført av organist Olsen fra Arendal. Han var tilkalt for å spille under innvielsen, da det ennå ikke var ansatt noen egen organist for Lillesand kirke.
Mer kan du lese i boken "En kirke for byen, Lillesand kirke 100 år"